Nå kommer den nye eiendomsskattetaksten i Fredrikstad. Synes du den nye taksten var vel høy? Her ser du hva du eventuelt kan klage på og hvordan du gjør det forklart fra Huseierne.no 

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommuner kan vedta å innføre, og 251 av landets 356 kommuner har eiendomsskatt på bolig i 2021.

Det er eiendomsskattekontoret i den enkelte kommune som skriver ut eiendomsskatten, og det er ulike måter å beregne denne skatten på.

Uansett hvordan det er i din kommune, så er det alltid mulighet for å klage til kommunen på utskrevet eiendomsskatt. Men regn med at regningen må betales til forfall selv om du klager.

Husk at utgangspunktet i eiendomsskatteloven alltid er at takstgrunnlaget skal tilsvare eiendommens omsetningsverdi.

 Eiendomsskatteseddel fra kommunen

Mange boligeiere mottar i disse dager eiendomsskatteseddelen. Den forteller hvor mye du skal betale i eiendomsskatt, og hvordan kommunen har beregnet verdien på boligen din.

Der det er krav om eiendomsskatt, skal den i 2022 være på minst 1 og maksimalt 4 promille av takstgrunnlaget.

Hjemmet ditt, fritidsboligen din og eventuelle såkalte sekundærboliger du har for utleie, kan altså utløse eiendomsskatt i de kommunene som har innført den.

Det er ulike regler for verdifastsettelsen av disse boligtypene, og prinsippene for verdifastsettelsen varierer fra kommune til kommune.

Det er kommunene selv som bestemmer hvordan de setter takstgrunnlaget, og det er to måter å gjøre dette på:

1. Kommunen kan taksere selv

Den første metoden innebærer at kommunene takserer selv, og der er det ulike modeller som benyttes. Noen har bunnfradrag og noen bruker kompliserende områdefaktorer. Her må du sjekke opp beregningsmodellen i din kommune.

Men hovedregelen er at kommunene kan taksere boligene en gang hvert tiende år, og det er i forbindelse med denne at du kan klage. Se mer om dette under.

Merk at hytter og fritidsboliger skal takseres uansett, så her skal man ikke bruke Skatteetatens formuesverdier.

Fra 2020 skal takstverdien reduseres også når kommunen takserer selv. Eiendomsskatten skal vurderes ut fra maksimalt 70 prosent av takstverdien som settes.

2. Kommunen kan bruke Skatteetatens boligverdi

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens formuesverdi, altså de samme verdiene som brukes til formuesskatteberegning.

Beregnet markedsverdi vil enten være basert på statistikk fra SSB, såkalt boligverdi, eller være basert på dokumentert markedsverdi i de tilfeller der eier av eiendommen har krevd formuesverdien nedsatt.

Merk at eiendomsskatten for 2022 baserer seg på omsetningsverdien fra 2020 av beregningsmessige årsaker.

Formuesverdien skal være på en fjerdedel av markedsverdien for primærbolig. Takstgrunnlaget for eiendomsskatt får man ved å gange formuesverdien med fire for å finne tilnærmet markedsverdi. 70 prosent av denne verdien utgjør takstgrunnlaget for eiendomsskatten. (Nytt fra 2020 - i 2019 og tidligere skulle det være 80 prosent av verdien.)

Boligverdi og formuesverdi er IKKE det samme

Husk at boligverdi er Skatteetatens estimerte markedsverdi av boligeiendom, som fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris beregnet av Statistisk sentralbyrå multiplisert med boligens areal (p-rom). Fastsatt boligverdi finner du i skattemeldingen din sammen med øvrige opplysninger om eiendommen.

Formuesverdi er en gitt prosentandel av denne boligverdien. Fra 2022 er formuesverdien av primærbolgier 25 prosent av boligverdien opp til 10 milloner og 50 prosent over. Primærboligene verdsettes i 2022 til 95 prosent av verdien.

For inntektsårene 2019, 2020 og 2021 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien og 90 prosent for sekundærboliger. Formuesverdien vil alltid være lavere enn boligverdien.

Formuesverdien påvirkes av om boligen din er primær- eller sekundærbolig, mens din bruk av eiendommen ikke er av betydning for boligverdiens størrelse.

Hvorvidt boligen er din primær- eller sekundærbolig vil dermed ikke påvirke eiendomsskattens størrelse.

Fullt mulig å klage på takstgrunnlagene

Metode 1: Kommunen takserer selv

Når kommunen selv takserer, kan du klage hvert år ved utskrivingen av eiendomsskatten dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere år.

Retaksering skjer gjerne hvert tiende år, så det er greit å passe på at verdien er riktig siden den blir stående lenge når du ikke benytter klageretten.

Hvis du vil klage her, så må du kunne bevise at din bolig har høyere skatt enn andre like boliger, eller at det er gjort faktiske feil ved takseringen.

Klage må sendes inn skriftlig til eiendomsskattekontoret i kommunen, og fristen er 6 uker fra dagen eiendomsskatteseddelen ble sendt. 

Privatpersoner klager selv, også hvis du bor i et sameie. For borettslag og boligaksjeselskap må klagen sendes fra boligselskapet.

Metode 2: Kommunen bruker Skatteetatens formuesverdier

Hvis kommunen har brukt formuesverdiene, kan man klage til Skatteetaten. Nå kan du også enkelt sende inn en endringsmelding på nett her hvis du ikke vil at de skal bruke 2019-tall.

Fra 2021 kan du få klaget når formuesverdien overstiger 25 prosent av markedsverdien for primærbolig og 90 prosent for sekundærbolig. (Tidligere var det 25 prosent og 100 prosent.)

Skatteetaten har laget en kalkulator som beregner formuesverdien på boligen din. Den finner duher:

https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/formuesverdi/boligverdikalkulator/