Den siste uken har det samme skjedd på tre forskjellige steder i Fredrikstad sentrum. Noen følger med på anlegg med senkbart gitter. Når bilen har kjørt, er inngangen fortsatt åpen i en del sekunder – og dermed er det fritt frem for tyven(e).

– Dette er ingen ny eller revolusjonerende metode for å ta seg inn i bygninger for å stjele. Men vi har sett en økende trend, og denne siste uken har vi sett en topp. Tre tilfeller på bare en uke er mye, sier krimsjef Geir Willadsen.

Publisert i Fredrikstad Blad 24.03.2023

Automatikken på inngangsdør er i uorden.Døren er satt i manuell stilling. Nøkkel må brukes i dørlåsen.

Vi venter på service.

Mvh Styret 

Georg Bjørnson har fått tilgang til billetter til ekstraforestillingn 4.mars. 

Ønsker du å bli med på denne elleville forestillingen så gi beskjed til Georg på SMS  905 65 766 eller e-post: georg.bjornson@fibernett.net. Billettpris: Kr. 520,- 

For å reservere gode plasser meld deg på i dag lørdag 11.februar. 

Terningkast 6️⃣

Vi har vært på premieren til DUNKEJON på City Scene

Sååå utrolig bra. Gratulerer og godt jobba alle sammen.

Du var helt råååå Bjørnar Spydevold👏🏻👏🏻

Så stor rolle og massssse manus. Knut-Erik Rønne i rollen som klokkeren er helt vanvittig bra🤣🤣 Pål Nielsen som prest…haha. Såå bra. Alle var så flinke og samkjørte og bandet satte prikken over i’en

Så folkens, få med dere Donkejon. Kunne gått en gang til😘

Anne Helene Lileng

Rett før jul la et regjeringsoppnevnt skatteutvalg frem forslag som vil øke boligskattene med 20 milliarder kroner. Utvalget har ikke tatt seg bryet med å lage noen regneeksempler for hvordan den foreslåtte boligskatten vil slå ut for den enkelte boligeier.

Derfor har HUSEIERNE  gjort det for deg!

Vi har laget eksemplene med en eksempelbolig til 4,7 millioner kroner. Dette var gjennomsnittsprisen for en bolig solgt i fjerde kvartal 2022 i Norge, og er dermed et godt utgangspunkt for en slik regneøvelse.

Regning over 10 år: 163.000 kroner

Skatteutvalgets forslag til endret skattesystem for bolig inneholder mange forslag og de viktigste vil treffe de fleste innbyggerne i Norge:

Skatt på fordel ved å bo i egen bolig

Økt eiendomsskatt når bunnfradraget fjernes

Disse to endringene alene vil for vår eksempelbolig bety en økt årlig skattebelastning på 28.000 kroner!

Samtidig foreslår Skatteutvalget å fjerne dokumentavgiften du betaler når du kjøper bolig.

Tar vi samme bolig på 4,7 millioner kroner utgjør spart dokumentavgift 117.500 kroner på kjøpstidspunktet.

Men du kjøper ikke bolig så ofte, så denne besparelsen dukker bare opp en sjelden gang gjennom livet. De foreslåtte skatteskjerpelsene får du derimot årlig.

Vi har regnet med at du bor i boligen i ti år, og dermed får økt skatt hvert år i ti år, men sparer dokumentavgift når du kjøper boligen.

Over ti år er økt skattebelastning på 28.000 kr x 10 år = 280.000 kroner. Vi trekker fra spart dokumentavgift på 117.500 kroner.

Det betyr at det nye skattesystemet vil gi en skatteskjerpelse på 163.500 kroner over 10 år! 

Dette er ikke alt – det foreslås økt skatt på flere områder!

Skatteutvalget foreslår også økt skatt på flere andre områder som treffer mange vanlige boligeiere:

Økt skatt på å eie og selge hytte

Skatt på utleie i egen bolig

Fjerning av rentefradraget, hvis skatt på bolig ikke innføres

Gevinstskatt ved salg av egen bolig, hvis du selger før du har eid boligen i fem år

I tillegg til de foreslåtte skatteøkningene vil de andre bokostnadene dine øke. Det dokumenteter vi i Huseiernes Bokostnadsindeks. Her er det særlig kommunale avgifter som kommer til å øke godt over prisstigningen.

I det totale regnstykket politikerne må ta hensyn til må kommunale avgifter med , det er strengt tatt bare en skatt som er øremerket vann, avløp, renovasjon og feiing.

Skatteutvalget foreslår lavere skatt på arbeid

Ett av hovedmålene med Skatteutvalgets arbeid er å sørge for at flere av oss er i arbeid og at vi arbeider lenger.

Derfor foreslår Skatteutvalget også lavere skatt på arbeid gjennom lavere skattesatser og et større arbeidsfradrag.

Denne lavere skatten er på mellom 14.000 kroner og 15.000 kroner i året avhengig av hva du tjener.

Ser vi den summen opp mot de 28.000 kronene som kommer i ekstra boligskatt i året, vil et par akkurat gå i null hvert år.

Men for aleneboende med barn blir det langt vanskeligere: De er nødt til å ha omtrent samme størrelse på boligen som par for å ha barnerom. Huseiernes beregninger viser at de får over 14.000 kroner i ekstra årlig kostnad med dette skatteforslaget.

Av: Kristin Gyldenskog og Carsten Pihl

Fem myter om boligskatt fra Skatteutvalget

KOMMENTAR: I sin egen ekspertboble og fjernt fra folks virkelighet, har skatteutvalget klekket ut sitt forslag til nytt skattesystem. De spinner dessverre videre på gamle myter om boligskatt, skriver Huseiernes generalsekretær Morten Andreas Meyer i denne kommentaren.

Kommentaren omhandler forslaget til nytt skattesystem som ble lagt frem av Skatteutvalget i desember 2022, og som inneholdt en rekke forslag til endringer i boligskatten.

Les mer om skatteutvalgets forslag: https://www.huseierne.no/nyheter/utvalg-forslar-okt-boligskatt-og-vil-gjeninnfore-arveavgiften/

«Hvor utgangspunkter er galest, blir titt resultatet originalest». Sitatet er fra Peer Gynt, og er fortsatt like aktuelt. Det bekrefter Skatteutvalgets innstilling.

I sin egen ekspertboble og fjernt fra folks virkelighet, har skatteutvalget klekket ut sitt forslag til nytt skattesystem. Utvalgets dyptgripende og drastiske forslag til endringer i boligbeskatningen er i stor grad basert på gale premisser.

Det er synd at utvalget spinner videre på gamle myter slik at de får leve videre.

Myte 1: Folk flest investerer i eget hjem for å tjene penger og bli rike

Skatteutvalgets forslag må hvile på en forestilling om at folk flest investerer i bolig for å tjene penger. Slik er det ikke i virkeligheten.

Boligen er hjemmet vårt og kan slik ikke sammenlignes med bankinnskudd og aksjeplasseringer. Boligen er utgangspunktet for å bygge en trygg og god ramme rundt livene våre. Eierskap innebærer frihet og uavhengighet.

Når skatteutvalget helt mangler denne forståelsen, er det ikke rart at utvalget foreslår å skattlegge hjemmet til folk likt med andre formuesobjekter.

Myte 2: Boligbeskatningen i Norge er langt lavere enn i andre land

Skatteutvalget viderefører også en etablert forestilling om at boligbeskatningen i Norge skiller seg vesentlig fra andre land. Det er ikke riktig. En sammenligning av total boligbeskatning i sju vesteuropeiske land dokumenterer dette.

Boligbeskatningen for høyinntektshusholdningen i Norge er høyere enn i for eksempel Finland, Storbritannia og Spania, mens den samlede boligbeskatningen er lavest for husholdningene med lav og middels inntekt.

Det er også greit å ha med i debatten at absolutt alle land i OECD, med unntak av Colombia, favoriserer bolig i skattesystemet sitt.

Myte 3: Høyere boligskatt gir lavere boligpriser

Skatteutvalget legger ansvaret for deler av boligprisveksten de siste årene på gunstig beskatning. Erfaringene fra Norge gir ikke belegg for en slik påstand.

De siste årene har vi hatt en svært høy boligprisvekst. Samtidig er eiendomsskatten mer enn doblet, verdien av rentefradraget betydelig redusert og skatten på sekundærboliger blitt høyere enn skatten på aksjeverdier.

Boligskattene og boligprisene har altså økt samtidig.

Det er ikke økt skatt som vil få boligprisene ned. Det er det økt boligbygging som vil bidra til. Housing Lab ved Oslo Met har i en studie dokumentert at bygging av 10.000 nye boliger i hovedstaden vil redusere boligprisene med 10 prosent.

Myte 4: Overinvestering i bolig fortrenger investeringer i samfunnsøkonomisk mer lønnsomme områder

Skatteutvalget har en forestilling om at nordmenns investering i eget hjem, fortrenger investeringer i andre mer samfunnsøkonomisk «riktige» investeringer.

Denne påstanden ble tilbakevist av utvalget som utredet kapitaltilgangen til næringslivet for et par år tilbake. Dette utvalget konkluderte med at det ikke er vanskelig å skaffe kapital til ny næringsvirksomhet eller utvidelse av eksisterende.

Skatteutvalget skaper også inntrykk av at investering i boliger er passive investeringer som ikke er særlig verdiskapende.

En slik påstand er til å undres over. Boligbygging, rehabilitering og løpende vedlikehold bidrar til omfattende verdiskaping og sysselsetting.

I en rapport Ny Analyse laget i 2018, er det beregnet at aktive boligeiere bidrar til sysselsetting av ca. 180.000 årsverk og omsetning i ulike næringer på ca. 220 milliarder kroner. Dette gir i sin tur skatte- og avgiftsinntekter til staten på ca. 70 milliarder kroner.

«Økt boligskatt vil særlig ramme vanlige husholdninger som har en større andel av sine verdier i egen bolig enn hva som er tilfelle for den mest formuende delen av befolkningen.»

Myte 5: Dagens boligbeskatning øker forskjellene

Skatteutvalget fremstiller dagens boligbeskatning som et system som øker forskjellene. Lavere skatt på bolig enn annen formue, er imidlertid et bidrag til å gjøre forskjellene mindre mellom lønnsmottakere og store kapitaleiere.

Økt boligskatt vil særlig ramme vanlige husholdninger som har en større andel av sine verdier i egen bolig enn hva som er tilfelle for den mest formuende delen av befolkningen. For de rikeste vil økt boligskatt bety lite.

Et effektivt skattesystem som sikrer god fordeling, er viktig for å utvikle velferdssamfunnet vårt. En diskusjon om endringer i systemet må også omfatte boligbeskatningen.

Huseierne mener diskusjonen må ta utgangspunkt i en grunnleggende forutsetning – at skattesystemet gjør det mulig for folk med vanlige jobber og inntekter å bo i og ta vare på eget hjem.

Da må diskusjonen fremover ta utgangspunkt i fakta og ikke myter.

Publisert: 09.01.2023

Av: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne

Takk til alle i Svingen 4 for hyggelige stunder på dugnader og sammenkomster i 2022.

Vi håper på et godt år for sameiet i 2023 selv om spådommene ellers i verden er dystre. 

Med håp om mindre virus og sykdom, ønsker vi dere alle er riktig godt nytt år!

Hilsen

Solveig Meum - Solveig Mirjam Buvig - Arnfinn Holt - Vidar Aakre Johannessen - Erik Magnus Paulsen

Og for sikkerheten - HMS konsulent Øivind Bragå 

Britt og Arnfinn Holt har 3 like garderobeskap som de vil gi bort. ( se bilde) 

Kjenner dere noen som trenger de så er de klare til å hentes. 

Kontakt Arnfinn på telefon 469 35 280