Og takk til alle dere som møtte opp i Kråkerøy kirke og overvar seremonien torsdag 18.juli kl.12:30 

Hilsen Erik Magnus Paulsen 

Nå er det tid for hekk klipp igjen.  Håper det er noen som kan stille til dugnad. Etter vi er ferdig med hekk klipping inviteres det til pizza-lunch på Solveigs Pizza - Glommen Brygge kl.14:00 

Velkommen til dugnad !

Vennlig hilsen Styret. 

Gaard Service as kommer på sin årlige runde for å feie i garasjen. 

Da er det fint om de som har oppstillingsplasser parkerer utenfor på gjesteparkeringen og at garasje anlegget er tomt for biler, motorsykler, sykler og andre gjenstander som står utenfor egen bod/garasje.

Hilsen Styret 

Vedlagt oppdatert hageplan som også er publisert på hjemmesiden under:  Dokumenter/Hageanlegg. 

Planen er lagt inn på Excel dokument. For å se de forskjellige planene må du åpne fanene nederst på arket. 

Da finner du følgende: 

Fane 1   Planteliste

Fane 1   Beskjæring

Fane 3   Beskjæringsfrekvens

Fane 4   Gjødsling

Fane 5   Vedlikehold av plener

Fane 6   Ugresskontroll

Fane 7   Arbeidsfordeling

For å se planen må Excel doc.lastes ned på Pc eller brett. På telefonen funker det ikke. 

Hilsen
Lars Carlheim 

Lars Carlheim og hans 'gartnerteam' ønsker litt avlastning for vanning i sameiets blomsterkrukker og i front-bedd ved Svingen 4 skiltet hvor det nå plantes busker med navnet 'Gold Finger' som bærer gule blomster gjennom hele sommeren. 

Vi trenger frivillige i hele sommer fra uke 23 i juni  til uke 39 i september 2024 

Skriv deg på vaktlisten som henger på oppslagstavlen i foajeen ved postkassene. 

Styret ønsker alle en god sommer. 

Vi ønsker dere alle en fin feiring av dagen ❤️

I dag ble årets første dugnad gjennomført  i Glommen terrasse sameie.

Godt jobba alle sammen. Gresset blir også klippet av Gaard- Service as før 17.mai.

Dette skal Bl.annet gjøres:

• Kantklippe alle Mispel hekker, fjerne skudd som vokser opp
• Klippe ned alle vintergrønne busker
• Kantklippe ‘trekant’ beplantningen i bedet mot syd, utenfor Reidun Hox
• Spa kanter/fjerne ugress i bedene i atriumet.

Kl.12:30 blir det servert Lunch i Hagen som vanlig. 

Velkommen - Styret 

Vi takket Inger Pettersen og Solveig Mirjam Buvig for å ha pyntet opp til Påske.🌺🌹🌷

Vi ønsker alle i Svingen 4 «God Påske»

Styret 

De neste årene må norske huseiere belage seg på å punge ut for å redusere energiforbruket i boliger. Nå kommer nye regler fra EU. Men hvordan energieffektiviseringen skal skje, og hvem som skal ta regningen, er høyst uklart. Foreløpig har ikke norske myndigheter noen plan for hvordan EUs nye bygningsenergidirektiv skal gjennomføres.

– Energidepartementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger, opplyser kommunikasjonsrådgiver Fanny Løvholm i Energidepartementet til NTB.

– Det er for tidlig å si noe om en eventuell praktisk gjennomføring av kravene som vil komme i det nye direktivet, slår hun fast.

Mot netto null

Det såkalte bygningsenergidirektivet handler i hovedsak om to ting: Energiforbruket i bygg skal ned med 16 prosent frem til 2030 og med 20–22 prosent frem til 2035. Og etter 2040 skal ikke olje og gass kunne brukes til oppvarming.

I 2050 skal alle bygninger være såkalte netto nullutslippsbygg og kvalifisere til energiklasse A.

Dette skal bidra til store utslippskutt i Europa. I dag står bygg for en drøy tredel av utslippene og rundt 40 prosent av energibruken.

Det er unntak for fritidsboliger samt eldre og verneverdige bygg der det er teknisk vanskelig å gjennomføre tiltak.

Like før jul kom Europaparlamentet og ministerrådet til enighet om direktivet, og mandag kveld ga industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i parlamentet tommel opp som et første ledd i EUs formelle godkjenningsprosess.

I mars skal parlamentet stemme over direktivet i plenum, før det deretter blir banket gjennom i EUs ministerråd.

Savner svar

Bygningsenergidirektivet vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Det betyr at svært mange norske boliger må oppgraderes. Nesten seks av ti boliger er nemlig energiklasse D eller lavere, viser statistikk fra Enova.

Først når direktivet er endelig vedtatt, blir det sendt på høring i Norge.

Der med kan det bli nødvendig med energieffektiviseringstiltak som etterisolering og utskifting av vinduer for å oppfylle kravene.

Men hvem skal ta regningen? Et godt spørsmål, synes forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i organisasjonen Huseierne.

– Dette skulle vi gjerne hatt svar på, og vi har lenge etterlyst mer aktivitet. Men vi har fått veldig få signaler fra myndighetene om hvordan dette skal gjøres. Det virker som de er bakpå og ikke har tatt tak i problemstillingen, men skyver dette foran seg, sier han til NTB.

– Må ha støtte fra staten

Han viser til at regjeringen allerede har fastsatt et mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 terawattimer innen 2030. Dette går som hånd i hanske med EU-direktivet.

– Vi er avhengig av at det kommer støtte fra staten, sier Pihl, som viser til at Sintef og NTNU har anbefalt at staten tar en tredel av regningen.

– Dette kan gjøres gjennom for eksempel momsfritak eller skattefradrag. Og så må det komme støtteordninger for dem som ikke har råd til å pusse opp, mener Pihl.

I EU vil det komme på plass ordninger som hjelper de svakest stilte til å renovere bygg. Blant annet har EU opprettet et eget sosialt klimafond på mer enn 650 milliarder kroner. Norge skal bidra med 5,5 milliarder kroner over åtte år, ifølge nettavisen

Kilde: Dagens Næringsliv 17.01.2024