Kronikk Gunhild Bøgseth Etatssjef i Miljø- og byutviklingsetaten Voica D. Imrik Kst. etatssjef i Etat Bygg og Eiendom Ole-Henrik Holøs Pettersen Etatssjef Kulturetaten Arkeolog Erling Johansen ville fylt 100 år i november neste år, og Anne Sagberg utfordrer i en kronikkserie på to hva vil med Isegran, øya som var så viktig for Johansen. Spørsmålet er høyst aktuelt i en tid der Isegran har gjort seg mer attraktiv enn på lenge både som arena for næringsaktivitet, kulturopplevelser, friluftsliv og som arena for formidling av maritim historie og tradisjoner. Den siste tiden er Urda-skuret kommet på plass. Det pågår utredning om hvordan finne best løsning for å rehabilitere tårne. Prosjektet Håpets Katedral skal ha base der, og Idyllfestivalen har lansert at de ønsker å ta i bruk øya som festivalarena. Taket på både båthuset og «Det gule huset» er skiftet og Borg Havn har deltatt vesentlig med finansiering og arbeider med brygger og mudring. I tiden fremover skal det også arbeides for å få realisert et fartøyvernsenter der som kan gi nasjonal oppmerksomhet og sikre at regionen er rustet med håndverkskompetanse som kan ta vare på fartøy som Riksantikvaren har vernet. Dette vil også kunne føre til ytterligere profesjonalisering av dagens miljø og til flere arbeidsplasser. Utover høsten starter også arbeidet med å få på plass et nytt møllehjul, og i et mer fremtidsvisjonært perspektiv er det drømmer om å få på plass en stor dokk på øya. Utviklingen av øya som en «kulturhavn» er en villet politikk fra kommunens side, der man blant annet gjennom to EU-finansierte kulturprosjekter har utbedret infrastrukturen på øya med mål om å gi Isegran fornyet fokus som en bynær arena for opplevelses- og kulturbaserte næringer og kulturaktivitet. Det var også et bevisst valg å legge store deler av arrangementet Tall Ships Races i 2014 til øya. Mye av ansvaret for utviklingen av Isegran som opplevelsesarena tilligger Kulturetaten i kommunen, i tett samarbeid med øvrige aktører på øya. Det er nå etablert et øyråd som har til formål å sikre god samhandling og informasjonsflyt mellom alle aktørene på øya. Sagberg skriver i sin kronikk at hun er bekymret for at øyas bruk medfører at dens historie «kastes på skraphaugen». Vi i Fredrikstad kommune er bevisst på at utviklingen av øya må balanseres mot det faktum at Isegran er fellesskapets eie. Det vi si at øya eies og forvaltes av Fredrikstad kommune på vegne av innbyggerne i kommunen. Når Anne Sagberg i sitt debattinnlegg av 27. august skriver at «Historien tilhører oss alle. Kulturminnene, rent fysisk, tilhører eierne, men historien er vårt felleseie» så er det faktisk slik at også de fysiske omgivelsene – både grunn og bygg – tilhører nettopp fellesskapet, og Fredrikstad kommune forvalter denne skattkisten på vegne av alle i vår kommune. Selve eierfunksjonen og -ansvaret for dette påhviler Etat bygg og eiendom i kommunen. Etaten legger til rette for at bygninger, anlegg og øvrige arealer skal fremstå på en så god måte som mulig for omgivelsene og være i en slik stand at primærfunksjonene skal kunne utføre sine oppdrag og tilby sine tjenester på en god og effektiv måte. Primærfunksjonen i denne sammenheng er Kulturetaten i Fredrikstad kommune, og de virksomheter som kommunen har leieavtale med på øya. I en økonomisk situasjon der det avsettes begrenset med midler til vedlikehold og utvikling av bygg, må Etat bygg og eiendom utnytte tilgjengelige ressurser maksimalt og sette ambisjonsnivået til et vedlikehold som er «godt nok». Det er like fullt gjennomført mange tiltak for å bedre teknisk infrastruktur på Isegran de siste årene; nye parkeringsplasser, ny kommunal vannledning fra brua og inn til Minde alvs vei 8, med nye vannkum, nye avstikk til hvert hus med nye stoppekraner i kanten av veien, ny privat avløpsledning fra brua og inn til hvert hus på Isegran, som har avløp (alle bygg har kloakkpumpestasjoner som etaten eier og drifter. Det er derfor ikke utslipp av kloakk fra Isegran i elva lenger), utvendig maling av Båthuset, en del restaurering av Minemagasinet/kafé-bygget, oppgradering av «sovehusene» i Widdingstua og Annekset. Videre er det inngått leieavtaler med ulike aktører på øya som hver på sin måte bidrar til tilbud og opplevelser for publikum på Isegran. Dette er blant andre Minemagasinet AS som driver kafeen på øya og som arrangerer ulike evenementer, Maritime Center Fredrikstad som driver utstrakt maritim virksomhet i form av fartøyvern, Fullriggeren Najaden AS, Plus skolen og Borg Havn som drifter kaiene på Isegran og inngår leieavtale med båteiere av trebåter etter angitte kriterier. I arbeidet vi gjør på øya er vi bevisst dens posisjon og status som kulturminne. Miljø- og byutviklingsetaten har ansvaret for den igangsatte kulturminneplanen, som skal kartlegge og sikre samfunnsnyttig og bærekraftig bruk av byens historiske områder. Isegran vil være et av flere viktige områder som skal behandles i planen. Tre kommunale etater samarbeider godt om en omforent utvikling av øya, men ønsker å være lydhøre for både brukere og innbyggernes tanker om dens fremtid. Vi er alle opptatt av at Isegran skal kunne brukes av byens befolkning, og at festivaler og andre arrangementer til glede for mange skal kunne avholdes, men selvsagt samtidig verne om historien øya representerer.