Ekspertene vet ennå ikke om arten er like aggressiv som storebroren skjeggkre. Til tross for at arten ennå ikke har fått navn har ekspertene i Mycoteam allerede begynt å kalle den for perlekre, fordi den har en perleaktig farge, i motsetning til skjeggkre og sølvkre som er mye mørkere i fargen. Perlekre er i tillegg mindre enn de to andre, men man vet ennå ikke om de lager mer eller mindre skade. - De materielle skadene som disse dyrene lager er begrensede. Sølvkre anser vi ikke som et skadedyr, men vi vet at skjeggkre spiser cellulosebaserte ting. Det er for eksempel tapeter, papir, bøker, aviser og for eksempel frimerker. Vi antar at perlekreene lever av det samme, så enn så lenge har vi plassert dem i skjeggkrekategorien, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. Ifølge Mohn Jenssen er det de psykiske plagene som er verst for de som får disse kreene i hus. De materielle skadene er ikke så store, men det kan koste litt å bli kvitt udyrene. Koster penger Ettersom perlekreet er nyoppdaget vet man ikke så mye om det ennå, men fordi perlekreet ble funnet i samme områder hvor både skjeggkre og sølvkre normalt trives, antar man at det minner mye om de to beslektede insektene i levemåte og krav til næring og økologiske forhold. - Kreet ble funnet på en befaring i en leilighet i Oslo, samtidig som vi oppdaget den i limfeller i forbindelse med en kartlegging av insekter i et rekkehus i Bergen. Dette viser at perlekre allerede har spredt seg og har etablert seg flere steder i landet, sier fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam som i sin tid også var den som oppdaget skjeggkreet. Særlig skjeggkre, men også sølvkre, kan føre til omfattende problemer i bygninger. Vi regner med at også perlekre kan medføre tilsvarende problemer, og ekspertene i Mycoteam antar at kreet kan ha vært i Norge ganske lenge. Det anbefales å kvitte seg med kreene med en gang. Hittil har man sett at boliger hvor det oppdages skjeggkre taper seg veldig i verdi. - Jo lenger de får tid til å rotfeste seg, desto vanskeligere blir de å bli kvitt. Da blir også opprydningen dyrere, sier Mohn Jenssen. Han registrerer at det har vært mange tvister den siste tiden hvor selgere har blitt avkrevd erstatning på grunn av mangelfulle opplysninger om at det er skjeggkre i boligen. Mycoteam anslår at man fort må belager seg på mellom 20 000 og 50 000 kroner  for å rydde opp i problemene, men du har ingen garanti for at du blir kvitt dem. - Det er foreløpig veldig vanskelig å bli kvitt dem. Først er man nødt til å kartlegge hvor de befinner seg, og dette koster mellom 8 og 10 000 kroner. Deretter må man gå i gang med behandlinger til rundt 4 000 kroner per gang, og det er vanskelig å anslå hvor mange runder man trenger av dette. Det er heller ikke til å komme unna at man må ty til litt gift, men dersom et firma foreslår å sprøytelegge hele boligen med gift bør du kontakte noen andre. Dette er virkelig ikke nødvendig. Paradoksalt nok kan tilstedeværelsen av disse krypene være et sunnhetstegn for boligen din. - Ja, det er jo det som er paradokset. At» disse krypene trives betyr at du har en tørr og tett bolig, slik TEK-kravene i dag bestemmer. Har du sølvkre kan det derimot være et tegn på at det kan være for fuktig i deler av boligen, sier Mohn Jenssen. Vanskelig å se forskjell Det er ikke nødvendigvis lett å se forskjell på disse kreene. Perlekre kan fort forveksles med små sølvkre og nymfer som ikke har fått den mørkere fargen. - Jeg tror for eksempel ikke alltid folk med vilje holder tilbake informasjon om skjeggkre. De er bare ikke klar over forskjellen på hva de har. Sølvkre har vi jo etter hvert blitt vant til å se. Det er ikke alltid lett å se forskjell på sølvkre og skjeggkre, og for ti år siden var ikke en gang vi fagpersoner oppmerksomme på at det dreide seg om to arter. Det ble vi først helt sikre på for fem år siden, sier Mohn Jenssen. Derfor mistenker også mycologen at vi kan ha hatt perlekre i Norge ganske lenge uten at man har vært klar over det. Mohn Jenssen og kollegaene skal nå prøve å kartlegge omfanget av perlekre og da oppdager man kanskje at kreet har vært lenger i Norge enn man er klar over. - Ofte kan vi ved hjelp av gamle bilder oppdage at vi har hatt dette i landet lenge. Sånn var det med skjeggkre, og sannsynligvis nå også, avslutter Mohn Jenssen. Denne artikkelen er hentet fra Hus&Bolig utgitt av Huseierne.no